H. Moser & Cie. - En liten gigant

Russland var et marked som på denne tiden ikke var blitt erobret når det gjaldt urmakeri. Det viste seg at unge Heinrich ikke kun var et talent innenfor klokkeyrket, men også en dreven forretningsmann. Moser bygget seg raskt opp til å bli et sterkt navn innad den russiske eliten.

I 1840-årene hadde Moser-navnet blitt synonymt med fine klokker (merket ble til og med sitert i Dostojevskys bøker), og selskapet hadde raskt blitt markedsleder i Russland med filialer i de største russiske byene og mer enn 50 ansatte som pleiet de forskjellige prominente kundene. Noen av disse inkluderte den russiske keiserfamilien og Peter Carl Fabergé (Moser-urverkene drev de utsmykkede bordklokkene). Russlandvirksomheten ville etter hvert bli stoppet av historiske begivenheter.

Moser etablerte også en tilleggsfabrikk i sveitsiske Le Locle på 1830-tallet, og i 1853 bestemte han seg for at tiden var moden for å gjøre en triumferende retur til hjembyen Schaffhausen – en avgjørelse som sannsynligvis delvis ble drevet av et ønske om å vise «tvilerne» i hans ungdom hva denne «uerfarne» urmakeren klarte å bygge opp fra ingenting i utlandet.

Den erke-typiske lokalgutten gjorde det bra, Heinrich benyttet formuen han hadde tjent i Russland og andre lukrative eksportmarkeder – inkludert Japan, Kina, Persia og Frankrike – til å åpne verksteder i hjembyen med maskiner av eget design og en produksjonsmetode som predikerte hvordan fremtidige og moderne produksjonslinjer ville bli fremover. Dette innebar blant annet internasjonal service og et nettverksamarbeid med forhandlerne av produktene til Moser.

Han var medvirkende til å transformere Schaffhausen til et yrende industriknutepunkt, og ledet konstruksjonen av en demning i 1860-årene for å utnytte Rhinens energi til å drive byens voksende avling av verksteder og andre bedrifter. Etter mange forsøk ble denne demningen ferdigstilt i 1866 og sto helt fram til 1959. Byen trengte på den tiden en dam som hadde mer moderne teknologi, men det er ingen tvil om at den originale demningen hadde en stor innflytelse på områdets suksess.

I lang tid ble faktisk H. Moser husket mer for sitt fotavtrykk i området som en industrialist enn urmaker.

Heinrichs sønn Henri arvet kun farens reiselyst, men ikke kjærligheten til klokker og industri. Omtrent da Heinrich var opptatt med å demme opp Rhinen, avviste Henri farens anmodninger om å gå inn i familiebedriften og flyktet fra Schaffhausen for å utforske Midt- og Fjernøsten.

Heinrichs avvisning av sønnens valgte yrke som eventyrer, kjøpmann og kunstmannsbeskytter betydde at de to hadde blitt fremmedgjort for hverandre i flere år da han døde i 1874. I mangel av en arving som var villig til å ta ansvaret for familiebedriften, solgte konen, Fanny, handelsselskapet og verkstedene i 1877 – under forutsetning av at de opererer i evighet under Moser-navnet, etter hennes manns døende ønske.

Moser-operasjonene i Le Locle fortsatte i beste velgående, men den russiske virksomheten ble utslettet da bolsjevikene styrtet tsaren og keiserdømmet i oktoberrevolusjonen i 1917. Octave Meylan, medeier og direktør for den russiske virksomheten, vendte tilbake til hjemlandet Sveits, forkrøplet av marxistenes beslagleggelse av produksjonsmidlene og kilden til hans levebrød.

I 2012 gjenvunnet imidlertid familien sin «fødselsrett» da barnebarnet til Octave, Georges-Henri Meylan, kjøpte H. Moser & Cie. under det familieeide konsernet MELB Holding.

Etter den russiske revolusjonen var det lenge stille rundt klokkemerket Moser.

H. Moser & Cie. er blitt et anerkjent og lite merke, men med en noe annerledes tilnærming enn andre aktører i markedet. Dagens H. Moser klokker er spesielt gjenkjennbare for deres fargerike tallskiver, men med tydelig fokus på en ren og «enkel» estetikk, som ofte går igjen i klokkene deres. Moser lager også svært kompliserte ur og alt er in-house (egenprodusert).

Moser baserer mye av tallskivene på det man innad klokkebransjen kaller for «Fumé». Dette er en trend som har spredt seg veldig blant alle de store merkene de siste årene, og det er helt tydelig at H. Moser er en trendsetter når det gjelder dette.