Magnetisk tiltrekningskraft

Det er ikke bare de mekaniske klokkene som virker uimotståelige på mange entusiaster, klokkene lar seg også påvirke - av magnetisme. Som ved siden av saltvann kanskje er en av finmekanikkens verste fiender.

URMAKERNE AUDUN FURU-BOLSTAD OG STIAN ØDEGÅRD på verkstedet hos Urmaker Bjerke tar seg en liten pause for å forklare oss hvordan magnetisme påvirker mekaniske klokker.

– Hvordan merker du at klokken har vært utsatt for magnetisme?
– Klokken begynner rett og slett å gå unøyaktig, og det er på den måten du oppdager at noe er galt. Den går ustabilt, og som regel går den fortere, sier Audun før kollega Stian tar over.
– Det som skjer er at spiralen, altså det som er hjertet i en mekanisk klokke, blir magnetisk. Den ligger i kveiler, og når den blir magnetisk kleber disse seg sammen. Vi ser det samme problemet noen ganger hvis det har blitt sølt olje, da kleber den på samme måte. Det roter til hele mekanismen i forhold til hvor nøyaktig klokken går. Det er jo også slik at klokken noen ganger bare blir midlertidig påvirket, og da kan den fortsette å gå normalt når den ytre påvirkningen er vekk. Da kan du bare stille den riktig, og hvis den fortsetter å gå uten avvik er alt greit. Andre ganger er påvirkningen større og mer permanent. Da henger spiralen hele tiden, og i verste fall kan klokken stoppe helt.

– Er skadene på klokken alvorlige med en stor verkstedregning i vente?
– Nei, heldigvis er skaden ikke varig. Den kan gå over av seg selv hvis det bare har vært en svak og midlertidig påvirkning. Det hender likevel at magnetismen blir sittende i spiralen og da må klokken på verksted for å avmagnetiseres. Det er ingen deler som må byttes, og som regel er det lett å fikse. På verkstedet har vi en liten maskin som tar seg av det, den både måler magnetismen og avmagnetiserer hvis det er nødvendig, beroliger Audun.

– Vi leser likevel om klokker som tåler det meste, også magnetisme?
– Det stemmer, og produsentene jobber jo hele tiden for å sørge for at klokkene er mer motstandsdyktige mot magnetisme, og lager spiralen i andre materialer. Hittil har det vært vanligst å lage spiralene i forskjellige metallegeringer, men de store produsentene har hele tiden forsket på å løse problemet med magnetisme. Silisium er et av materialene som overhodet ikke påvirkes av magnetisme, men det er foreløpig ganske kostbart. Det er også et utfordrende materiale, det posisjonerer seg i
riktig form etter støt, men er hardt og har lettere for å knekke. Å utvikle nye produksjonsmetoder og materialer har nok kostet en del for klokkefabrikantene. Det gjenspeiler seg i prisene, men det vil bli billigere etter hvert, spår urmaker Audun.

– Det har ikke vært enkelt å finne en løsning?
– Nei, og dette har vært det store prosjektet for mange urmakere, og i tillegg til å lage spiralen i motstandsdyktige materialer, har produsentene også forsøkt andre løsninger. Blant annet har Rolex og Omega også forsøkt å løse det ved å «isolere» urkassen med blylignende materialer. Det har aldri vært en optimal løsning, både fordi det tar plass og at det alltid vil være åpninger i urkassen. Nå er det vel en bred enighet om at det er antimagnetiske spiraler som er løsningen på problemet, sier Stian før Audun byr på en liten avsluttende kuriositet.

– Vi har inntrykk av at mindre klokker er mer utsatt enn store, og kanskje damene må være litt mer bevisste på dette. Hvis du har en veske eller et armbånd med magnetlukking bør du være litt obs. Kona hadde en Rolex som stadig gikk galt, og det var først da jeg så magnetrefleksen hun brukte at jeg klarte å forstå hvorfor, forklarer Audun og røper at selv urmakeryrket av og til krever litt detektiv-virksomhet for å finne årsaken til et problem.