Velg et ur som passer ditt behov

Urmaker Bjerke tilbyr faglig dyktighet og hjelper deg med å velge den modellen som passer til ditt behov. Tenk gjennom hvilke type ur du har behov for:

Urverket er urets motor. Det er urverket som driver uret, og dermed er det også urverket som bestemmer urets primære kvalitet. Selv om det finnes forskjellige typer ur, så er det hovedsakelig to typer av urverk man bør kjenne: mekanisk og quartz. Hvis du er fascinert av mikromekanikk og generelt er interessert i finere klokker, er det bare én ting som gjelder: mekaniske klokker. Mekaniske klokker trekkes enten opp for hånd (såkalt manuelt opptrekk) eller via en rotor (automatisk opptrekk). Hvis du er svært opptatt av presisjon, bør du vurdere en klokke med batteridrevet quartzverk. Quartzverk avviker sjelden med mer enn noen få sekunder per måned.

De enkleste urene trekkes opp for hånd (manuelt opptrekk). De mer avanserte er selvtrekkende, en «rotor» inne i uret beveger seg fritt i takt med brukerens armbevegelser (automatisk opptrekk). Kraften fra rotoren trekker opp uret når uret er i bevegelse. Etter ca 8 timer i normal aktivitet vil uret ha en gangreserve på over 30 timer. Dersom uret over tid blir utsatt for lite bevegelse vil dette påvirke punktligheten og dersom uret ikke brukes vil det stoppe.

Mekaniske ur drives av et urverk som blant annet består av tannhjul, broer, anker og balansehjul. Forenklet kan man si at uret styres av svingninger. Jo flere svingninger, desto mer presist vises tiden. De mekaniske urverkene er komplisert mikromekanikk som kun bør håndteres av urmakere.

Det aller første armbåndsuret var mekanisk, og flere og flere ur som produseres i dag er mekaniske.

Mekaniske ur trenger ofte en innkjøringsperiode. Etter noen måneder vil urets nøyaktighet stabilisere seg. Punktligheten på et selvtrekkende ur varierer mellom -4 og + 6 sekunder per døgn for kronometersertifiserte ur. Det kan være større avvik på andre ur. Dersom uret trenger regulering, kan dette utføres av våre urmakere. Hvis uret over tid blir utsatt for lite bevegelse vil dette påvirke punktligheten og dersom uret ikke brukes vil det etter hvert stoppe.

Uret får sin energi som strøm fra et batteri. Et quartz-ur kan både ha analog og/eller digital visning. Batteriet varer i 1–2 år for små ur (dame) og 3–5 år for store ur (herre). Hvis sekundviseren «hopper» uregelmessig, er dette tegn på at batteriet er utladet. Quartz-urene har vanligvis høyere presisjon enn mekaniske ur.

Både quartz-ur og mekaniske klokker fås med mange funksjoner. De kan for eksempel være utstyrt med stoppeklokke, kalenderfunksjon, månefase eller alarm. Disse funksjonene fås både med kvartsverk og mekaniske verk. Quartz klokkene vil alltid være rimeligere i innkjøp siden verkene består av kretskort og elektroniske komponenter. Mekaniske klokker består av bitte små verkdeler, ofte satt sammen for hånd av høyt utdannede urmakere. Derfor vil alltid mekaniske klokker være mer kostbare enn klokker med quartzverk.

Urkassen er den delen av uret som gir uret sin form og som holder urverket og skiven. De mest vanlige formene på urkassen er sirkulær, firkantet og avlang.

Urets størrelse: Urets størrelse måles i kassens diamanter. De mest vanlige størrelsene på herreur er i dag 36-44 mm. Dameurene 28-40 mm.

Urverkets verste fiende er vann, det er derfor lurt å tenke igjennom hvor vanntett uret skal være:

Flere av de vanntette urene har skrukrone. Pass alltid på at denne er ordentlig skrudd til. For vanntette ur anbefaler vi å bytte alle pakninger hver 24. måned.

De aller første armbåndsurene som ble laget i begynnelsen av det 20. århundre, var ofte av edelmetall. Når urene etter hvert ble masseproduksjon ble stål vanlig for å holde prisene lave. De mest vanlige materialene i dag er stål, gull og kombinasjon stål og gull,  i de siste årene er det blitt mer vanlig med andre materialer.

Hvis du har følsom hud eller nikkelallergi, bør du vurdere å kjøpe en klokke i titan eller gull. I motsetning til stål inneholder ikke disse materialene nikkel. Og hvis du først skal gå til innkjøp av en gullklokke, har du også mange modeller med diamanter å velge mellom.

Finere ur bruker 18 karat gull. Rent gull er 24 karat. Et gullstykke på 18 karat inneholder 18/24 gull og 6/24 av et annet metall. Det tilsettes andre metaller for å gjøre gullet hardere, f.eks sølv og kobber. I dag er det mest vanlig å merke gullet med finhetsgrad i tusendeler:

I eksklusive klokker brukes hovedsakelig 18 karat gull, både gult, rødt og hvitt.

Platina er et gråhvitt metall med høy glans. Platina har flere fordelaktige egenskaper og det er meget slitesterkt. Platinas hvite farge, gjør at metallet holder sin farge og glans.

Et ur av stål er ett sikkert valg, både hva angår holdbarhet og tidløshet. Stålur er lite påvirket av moter og trender. Det finnes ulike typer stålkvaliteter. Rolex bruker 904L-stål i alle sine stålurkasser. 904L er vanligvis forbeholdt den kjemiske industrien, der maksimal motstand mot rust er en nødvendighet. 904L er ekstrem solid og lett å polere.

Titanium er et lett materiale som er allergivennelig da det ikke inneholder nikkel.

Bronse er et materiale som endrer farge over tid. Panerai har benyttet dette både i visere, timemarkører og klokkemodellen, slik som Panerai Luminor Submersible Bronzo.

En lenke er slitesterk og egner seg til ur som benyttes til sport, bading og andre tøffe aktiviteter. Økning av temperatur, høyde over havet eller fysisk aktivitet kan få håndleddet til å utvide seg. Flere merker tilbyr låser med forlengelsessystem som oppfører seg slik at den som bærer klokken kan øke lengden på lenken for å oppnå maksimal komfort.

En rem gir mange variasjonsmuligheter i farger og materialer, og setter et personlig preg på uret. Den er holdbar i 1–2 år, avhengig av bruk.

Dressklokker er som oftest slanke, med en moderat diameter, mens sportsklokker ofte er store. Ikke minst gjelder dette dykkerur som skal tåle dykk på 300 meter eller mer. Det er dessuten viktig å kunne lese av tiden raskt når man er under vann. Dette er nok en grunn til at dykkerur gjerne er større enn andre klokker, både når det gjelder tykkelse og diameter. Hvis man driver mye med sport, er det dessuten lurt å velge en klokke med gummirem eller lenke, siden skinnremmer lettere blir ødelagt av svette.

For de som driver mye med sport, kan det i tillegg være greit å ha en klokke som er vanntett ned til minst 100 meter, siden både svette og fuktighet kan påvirke klokken hvis det trenger inn i selve verket. Her er det ikke dybden som er avgjørende, men derimot trykket klokken utsettes for når man for eksempel stuper ut i vannet eller bare bader vanlig. Temperaturforskjellene og vannets kraft i et vanlig boblebad er også hard kost for et armbåndsur, så hvis du er av dem som alltid har på seg klokken, bør du vurdere å kjøpe en solid sportsklokke som tåler et trykk på minst 10 atmosfærer (10 ATM tilsvarer 100 meters dyp).

Uansett hva du velger, står imidlertid Urmaker Bjerke klar med gode råd, slik at du kan få den rette klokken rundt håndleddet og klokkedrømmen kan blir virkelighet.