Italiensk formspråk og sveitsisk urmakerkunst

«Det sveitsiske kan jo bli litt, eh, traust», sier Kjell litt forsiktig. «Men med italiensk design, blir det annerledes». 

«Det er en effektiv kombo som appellerer både til fornuft og følelser». Kjell Bryngell er en ekte Oslo-gutt, tidligere art-director, Skeid-tilhenger i motgang som medgang og bestefar. Godt inne i sin doble cortado, forteller han med innlevelse om da han fikk sin Panerai Luminor Marina PAM01312 på håndleddet. «Det gikk ikke et sekund en gang. Det bare stemte». Han hadde i utgangspunktet sett seg ut en annen klokke, men den føltes ikke like bra da den kom på håndleddet.  

At en Panerai Luminor Marina klaffet, overrasker ikke. Selv om Kjell beskriver stilen sin som «classic», er han ikke det grann traust. Men tilbake til klokka, som for sommeren er montert på hvit croco-rem. Det gir en litt italiensk «feel» i seg selv. Noe espressobasert fra hvitt porselen bør være et fast accessoir for denne herren, noe det gjerne også er.  

Panerai er for mange en klokkenes «mannemann». Opprinnelig laget for den italienske marinen, ble det ikke ansett som et luksusur. 

Det endret seg raskt en høstdag i 1995, da en viss Sylvester Stallone vandret nedover en gate i Firenze og lot øynene falle på et Panerai-ur i et butikkvindu. Uret ble med hjem til Hollywood og ble raskt omfavnet av andre karer med never, som Dwayne «The Rock» Johnson, Arnold Schwartzenegger og Jason Statham. Det finnes vel alltid en Panerai som er større, men Kjell synes 44 mm er helt perfekt. «Skal du ha noe større må du ha skikkelige never», sier han og ler. 

I denne konteksten er kanskje ikke klassisk «minimalisme» det første man tenker på, men som en arbeidsklokke er den ikke nedlesset i unødigheter. Hver detalj er nøye overveid med tanke på funksjon. Den store kronebeskytteren skulle være lett å håndtere selv med dykkerhansker på hendene. Mens «sandwich»-skiven var en løsning for å sikre lesbarhet under vann. Det øverste laget i aluminium hadde utskjæringer av indeksen, slik at det nederste, som var lakkert med radium, kunne skinne gjennom. Radium er et tilbakelagt kapittel i klokkesammenheng, men Panerai har beholdt formspråket. All funksjonalitet lagt til side, så klarer kanskje ikke italienere å la være å gi alt et estetisk tilsnitt.  

«Panerai likner ikke på noe annet, men her stemmer det bare», sier Kjell og nevner den kjente fotografen Tom Sandberg sine bilder. «Ved første øyekast virker det kanskje som noe alle kunne fått til, men ved nærmere ettersyn kommer kvaliteten, eller det jeg kaller mystikkeffekten, frem. Da blir jeg oppmerksom».  

Det er klokkens formspråk som tiltaler den tidligere AD’n, som kanskje vet mer enn menigmann om kunsten i det tilsynelatende enkle. For som han sier det, «når du fjerner noe, legger du noe til det som allerede er der». Det virker å være kunnskap som er overførbart til flere av livets arenaer og at det handler om langt mer enn det rent estetiske. «Vakre ting gir meg en indre ro, et behag» sier. Selv får jeg hvilepuls nærmest bare av å se han beskrive det. 

En smule yrkesskadet er han dog kanskje blitt, eller? «Ting som ikke er så pent …» han trekker på det, «da blir jeg litt urolig».  

Det høres kanskje overfladisk og jålete ut, men Kjell er ikke en type som kler eller ter seg for å imponere. Logoer og skiftende trender er ikke hans greie. I stedet kler han seg «innenfra og ut» og investerer i kvalitetsstoffer, selv om det ikke nødvendigvis er så synlig. «Det er en velvære du gir til deg selv». Mon tro om det velværet han kjenner er smittsomt.  

Klokkeinteressen går langt tilbake og er noe han deler med sin sønn, i en svært praktisk betydning. I 2019 kjøpte de sammen en Rolex Yacht-Master 40, ref 116655. Klokken symboliserer at de «setter pris på tiden sammen», og «at tiden er dyrebar». Ordspill hører vel en reklamemann til. Dessuten får de sett hverandre minst en gang hver måned for overlevering, som er en slags merverdi i seg selv. Men månedene hvor Rolexen er borteboer er ikke noe dårligere. Han setter like mye pris på begge to, siden de er så forskjellige.  

Mange nordmenn har til gode å oppdage Panerai og til sammenlikning fra førstnevnte, trekker den ikke like mange blikk kanskje, men de som ser, de ser. Kjell forteller om en tidligere kollega som det øyeblikket han fikk øye på klokken, stoppet midt i setningen og utbrøt «den klokka der har jeg lyst på».  

«Det er alltid litt risiko i forbindelse med kjøp av bruktklokke», sier Kjell, både med tanke på klokkens historikk og å håndtere det økonomiske. Så det var enkel utregning å velge Bjerke Vintage & Pre-Owned da klokka kom for salg. Nøye gjennomgått og verifisert, med ett års servicegaranti og betaling gjennom en trygg forhandler, synes han at han fikk mye for pengene. «Dessuten er det jo noe med hele opplevelsen hos Bjerke, da», sier Kjell og smiler. «Det er mer enn bare en transaksjon, liksom». 

Mens vi snakker om handel, blir det flere klokkekjøp i fremtiden? Klokker er jo ikke gratis, men om forholdene la seg til rette skulle det blitt en H. Moser & Cie. «De må jo være minimalismens ypperste frekkhet», ler han godt og sikter til en av deres Endeavour-modeller som er helt uten logo. Det utsagnet er nesten salgsplakat verdig. Det er altså ikke hva som helst det er aktuelt å ha på armen for Kjell, «men det er kanskje derfor klokker er ekstra interessant. Nettopp fordi alt ikke passer. Det må være min klokke."