MITT UR // Caroline Eikenes

«Jeg skulle ha en TAG Heuer», forteller Caroline. Hun gikk på videregående og hadde deltidsjobb hos en urmaker i Kragerø. Ettersom hun lærte mer om klokker våknet interessen og hun kjøpte flere ur, men det var TAG Heuer som hang høyest. «Det var jo mye penger, så jeg brukte lang tid på å bestemme meg», sier hun. 15 år senere er hun like glad i klokken. «Den er klassisk og elegant, men også litt maskulin» og henviser til størrelsen.  

Klokken som ligger foran oss på bordet er en klassisk TAG Heuer Aquaracer WAF1312, på 32 mm. Det er imidlertid ikke uret hun kjøpte tilbake i 2008, men vi kommer tilbake til det. Med diamantbesatt perlemorskive er den så visst både klassisk og elegant. Samtidig er den ikke noen skjør og petite modell heller. «Det er jo en dykkerklokke» sier Caroline. TAG Heuer har også mange idrettsutøvere som fronter merket, i så måte representerer den henne godt, da hun selv er opptatt av å ha en sporty og aktiv livsstil. Men klokken er ikke bare en forlengelse av Caroline, den bærer også på et svært personlig minne.  

Klokken Caroline selv kjøpte var nemlig en litt rimeligere TAG Heuer. Samtalen tar en annen vending. Det var 18. april 2009 og en helt vanlig lørdag i urmakerforretningen, som lå i et av Kragerøs kjente trehus. En stund i forveien hadde hun levert klokken for batteribytte, så akkurat denne dagen var den ikke på armen. Caroline var på jobb med sønnen, som skulle ta over bedriften etter sin far. Han bodde attpåtil i leiligheten over butikken. Hun følte seg som en del av familien selv og de to var svært gode venner. Etter stenging forlot hun butikken som vanlig, uten anelse om det som.  

Søndag morgen våknet hun opp til en telefon hun aldri kommer til å glemme. Det brant i leiligheten over i butikken og i butikklokalet. De to personene som hadde befunnet seg i leiligheten, var omkommet. «Det var selvsagt en stor tragedie i en liten by, hvor alle kjenner alle», sier Caroline stille. Hun kviet seg lenge for å si at klokken hennes hadde vært i forretningen denne dagen. Den kom aldri til rette. Far i forretningen ga Caroline en annen klokke han hadde reparert, som erstatning. «Den er jo en klasse over den jeg hadde kjøpt», forteller hun ydmykt. En svært generøs gest. Ikke rart klokken er et spesielt minne. «Jeg tør nesten ikke legge den fra meg, for jeg er så redd for at noe skal skje med den. Når jeg dusjer med den, kommer det fortsatt aske ut av den». Lange løpeturer blir klokken derfor ikke med på, til det gjør hun som så mange andre og bruker et sports-ur, men det vil aldri kunne erstatte TAG Heuer klokken. «Den er svært personlig for meg og jeg tror de fleste som kjenner meg vet at jeg har denne klokken».  

På spørsmål om hun tror flere kvinner har oppdaget klokkeverdenen, drar hun litt på det, «klokker er fortsatt litt nisje blant kvinner» har hun inntrykk av. Selv om hun opplever at det er litt forskjell fra ulike miljøer og bransjer. Caroline er en estetiker og har bakgrunn fra interiørbransjen. At det finnes mange vakre klokker der ute er det ingen tvil om. En interesse som først er vekket, legger man ikke fra seg sånn uten videre. Om det kommer noe nytt eller ei, kan det uansett ikke konkurrere med TAG Heueren, som heldigvis virker å ha mange tikk igjen.