MITT UR // Mats Odin
Oppdatert
10. januar 2025
En mekanisk romanse
For Mats Odin er klokker, og spesielt vintage-klokker, langt mer enn en interesse – det er en livsstil. Kledd i brun dress, bukseseler og matchende briller gjør han et ulastelig inntrykk. Det kommer derfor ikke som en overraskelse når han åpner klokkerullen, hvor armbåndsur fra 40-, 50-, 60- og 70-tallet ligger pent oppstilt. Kronen i (ur)verket er en klokke som fyller hundre år i år. Selv om den forblir trygt i boksen, tikker og går resten av klokkene jevnlig. Flere er kjøpt på auksjoner i utlandet, mens noen har norsk opprinnelse.
Klokker på jobb, klokker hjemme
Mats’ interesse for klokker startet med farens OMEGA, som han studerte inngående og sammenlignet med andre ur han kom over. Da han skulle kjøpe sin første klokke, hadde faren sterke meninger, men valget falt til slutt på en Seiko. Siden den gang har interessen vokst.
«Vintage-klokker er ikke så dyre å starte med,» sier Mats, «men hvis klokken trenger service, kan det fort bli kostbart.» Noen tusenlapper kan forsvinne på restaurering, men «det hjelper å kjenne en urmaker,» blunker han.
Etter noen måneder uten jobb fikk Mats en deltidsstilling hos en urmaker, og i dag jobber han i OMEGAs Boutique i Bjerke-huset. «Det er klokker på jobb, og klokker når jeg kommer hjem,» ler han. Han trekker frem en OMEGA 2526 fra 40-tallet. Selv om den først ble solgt på 50-tallet, er det en detalj av liten betydning. Med et såkalt "bumper"-verk er den en kuriositet: «Rotoren beveger seg bare 180 grader i stedet for 360, som på et helautomatisk urverk. Hvis du rister på klokken, kjenner du et lite dunk.» Ikke like effektiv som moderne urverk, men likevel en historisk skatt.
Klokka velger stilen
At klokker tidligere var mindre, er det ingen tvil om. Mats viser frem en 32 mm klokke fra Bovet, et sveitsisk merke. «Den ser kanskje ut som et dameur, men har et militært preg med tydelig index, rød sekundviser og falmet radium. Den gir meg litt ‘gutta på skauen’-følelse,» sier han og undrer om den like gjerne kunne matches med en Mariusgenser som med en dress. «Det er alltid klokka som velger stilen, ikke omvendt.»
Han trekker frem en Le Cheminant Master Mariner med kantede former og enkel layout, typisk for 60-tallet. Tritiumet er intakt, selv om det ikke lenger lyser. «Denne har både kronograf og dykkerbezel, noe som gjør den uvanlig. Den skulle brukes både til lands og til havs.»
Fra stramme militærklokker går vi videre til noe mer lekent: en Roamer Stingray Rotor Date fra 70-tallet. Med fargerike visere og in-house-verk har den et design som oser av perioden. «Denne klokken er litt hipster, men også noe som kunne vært brukt av en James Bond-skurk,» sier Mats med et smil.
«Farlig fin»
I en ideell verden hadde Mats hatt tilgang til kostymelageret hos Norsk Filminstitutt, men han lever ikke helt i fortiden. Google og nettauksjoner har gjort det enklere å skaffe vintage-klokker. «40- til 60-tallet var klokkenes gullalder, og mange av dagens design stammer fra denne perioden.»
Øverst på ønskelisten står en Rolex GMT ref. 6542, kjent for sin sjeldne bakelitt-bezel belagt med radium. Kun rundt 300 eksemplarer eksisterer fortsatt. «Den er farlig fin,» sier Mats. En Patek Philippe Calatrava står også høyt på listen, og han nikker mot en modell hos Bjerke Vintage. «Det er en klassiker.»
Han roser det norske vintage-miljøet og sier det er lett å komme i kontakt med likesinnede. «Det er glede og galskap det her,» avslutter Mats. «Eller kanskje vi skal si en mekanisk romanse?»
